Inn i naturen – et naturbasert retreat i Røldalsfjellet
av Kristin Koll og Ninni Sødahl I Vidde I 6. – 12. juli 2025
Inn i naturens basecamp langs elven. Foto: Viddepraksis.
I sommer arrangerte Viddepraksis, ved Ninni Sødahl og Kristin Koll, et naturbasert retreat i Røldal for en gruppe mennesker, som med støtte av fellesskapet, utforsket naturen som ramme for fordypelse og indre transformasjon.
I følge et sagn skal krusifikset etter sigende svette på Jonsok aften, og denne ene kvelden i året ha helbredende. Om det stemmer, kan vi ikke si med sikkerthet, men tilfeldigheten ville at datoen for krusifikset magi var sammenfallende med våre planer; Inspirert av stedets pilgrimstradisjon, var starten av retreate lagt til nettopp stavkirken denne dagen.
Vi møttes, 3 kvinner tilreisende fra Danmark og 4 fra Norge, ved kirken, Jonsokaften. Vandret gjennom den lille vakre kirken i stillhet, før vi samlet oss rundt en matbit, utenfor. Gjorde oss klar, i fellesskapets vi.
Sky above. Earth below. Blåbergdalen juli 2025. Foto: Ninni Sødahl.
Landskapets væren
I forkant av retreatet hadde vi, Ninni og Kristin, hatt flere researchturer for å kjenne etter hvilket landskap som ville være støttende for et naturbasert retreat hvor alle bor i egne telt og med kun en lavvo til felles sirkel og ild – midt i det store praksisrommet. Og til sist; hvilket landskap som støttet den aktuelle gruppesammensetningen.
Valget falt på en myk dal 950 meter over havet hvor rennende vann fant sin vei gjennom; ned fra fjellene, inn i ulike små fjellvann, ned utallige fall, til bunns i kulper, småmumlende gjennom stryk – og buktende gjennom vår camp, før det slapp seg videre ned til bygda og ut i Røldalsvatnet.
Om vinterne er denne dalen dekket av dyp hvit snø. Disse hardføre vintrene gjør at alle bjørkene i dalen også er buktende, som elven. Som i evig sakte dans. I små og større flokker, kneisende, jublende, stille. Langs elvefaret. Gjennom dalen.
Yin, på høyfjellsvis. Vi kjente oss velkomne!
Morgenpraksis. Foto: Viddepraksis.
Inn i naturen – u-en og rammen
Rammen for retreatet var U-en, inspirert av Social Presencing Theater hvor vi har erfart hvor transformerende det kan være å bevege oss gjennom U-en; først for å Se. Komme tilstede og til stedet, i landskapet, i oss selv, i det som er i bevegelse her og nå. Refjskesom hva vi kommer fra og intensjon fremover. Dernest å Sanse; naturen. Innover; det indre rommet, det delte, det store rundt oss. Den indre naturen. De ørsmå blomstene, det store fjellet. Det som kom oss i møte. Det som var avventende.
Etter to døgn i fellesskap i basecamp med praksis, refleksjonssamtaler, forberedelser, forankring i kropp og mat for sansene, var vi klare for overgangen til hellig tid. Til det stedet i naturen som kallet, dro vi ut for tre døgn solo på ulike steder. Noen opp i fjellet, andre langs elven. Hver enkelt med sin egen soloretreat-rytme basert på Inn i naturens verktøykasse bestående av felles øvelser inspirert av Social Presencing Theatre, Way of Nature, Arne Næss’ dypøkologi og Vækstcenter-pedagogikken – og ellers det som kjentes støttende.
Aftenpraksis på solocamp. Foto: Ninni Sødahl.
Pre-sense
I bunn av U-en; Pre-sense. Sanse det som er, ane det som er i ferd med å tre frem.
Slippe forventninger.
Være.
Lytte, være i, samskape det som oppstår – i møte i natur – innover, utover.
Etter tre døgn samlet vi oss i base camp, i en sakte tilbakekomst, i stillhet.
Varm drikke, frukt og nøtter.
Elvens sang ved bredden. Nakne kropper. Sanse. Være.
Stillhet.
De siste dagene av de til samme 7, landet vi, sammen.
Lot det nye; innsiktene, stillheten, uroen, gleden – være.
For å gi rom for det som måtte kommer.
Av nye impulser, opp av U-en. Uten å haste eller konseptualisere.
Elvedans. Foto: Viddepraksis.
Ut av retreatet
Avslutningenkvelden; en kvinnesirkel. Støtte av ur-morens stemme til gruppen av kvinner. Lyttende høste soloens avtrykk. Åpne refleksjoner. Innsikter. Motstand. Pluss- og minusdynamikkens mandala.
Værmeldingen hadde varslet oss regn og vind hele uken. Om det var krusifiksets under, klimakrisen eller naturens uforutsigbarhet; retreatet i fjellet ble en uke i tropevarme etter de to første gråværsdagene.
Det siste døgnet var elven og kvinnerkropper del av samme landskap. Oppfrisket. Nytende. Overgivet.
Siste dag; Ut av fjellet, retreatet, U-en. Reflektert av vann, vind, sol – det indre og det ytre i samklang. Klare. Klarere. I det som er.
Noen rede til å skape med. Andre for aksept.
Vi-et – fellesskapet – beriket av å være del av en liten helhet, i den store. Nærværende, gjennom.
Av hjertet, takk!
Glimt fra Inn i naturen-retreatet 2025.
Etter ord
Retreratet ble arrangert som en pilot etter 1,5 år forberedelser. Motivasjonen var å undersøke hvordan naturen og indre praksis kan være en støtte for fordypning og indre transformasjon, samt å understøtte erfaringer i å være del av helheten. Helt praktisk ville vi også skaffe oss erfaring i å arrangere retreat i naturen basert på helt enkle midler som å bo i telt, etablere praksissirkel i lavvo, lage mat på primus, skape rammer for retreatforløpet og for soloperioden i sær. I tillit til det naturen bød på av vær.
For å etablere gruppefellesskapet i forkant – og for å trygge de spørsmål og den uro som kan være knytte til å tilbringe 3 døgn alene i naturen, inviterte vi til online samtale i forkant og etterkant. Som del av piloten gjennomførte vi en detaljert innsiktsundersøkelse i etterkant for å merke inn i hvor vi kan justere og forenkle.
Takk til Naturen, Vækstcenteret, Arawana Hayashi, Arne Næss’ dypøkologi, urbefolknings naturtro, Way of Nature – og vår urbefolkning som har viste oss, gjennom tusenvis av år, at vi kan leve uten å sette negative avtrykk. Hjertelig TAKK til hver og en deltager som gjorde uken til hva den ble.
Varm hilsen Ninni og Kristin